Kvotesystemer og rapporteringskrav

Norges tilnærming

Tyskland, Frankrike og Østerrike har lovpålagte kvotesystemer for ansettelse av personer med funksjonsnedsettelse. Det norske regelverket bygger på en kombinasjon av:

• Lovpålagt diskrimineringsforbud
• Aktivitets- og redegjørelsesplikt
• Økonomiske virkemidler fra Nav (lønnstilskudd, inkluderingstilskudd)
• IA-avtalen

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)

For alle arbeidsgivere

Alle arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet på grunn av funksjonsnedsettelse.

For offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte

Alle offentlige virksomheter, uansett størrelse, og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal:

• Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling
• Analysere årsakene til identifiserte risikoer
• Iverksette tiltak
• Vurdere resultater av arbeidet

Det samme gjelder private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Disse arbeidsgiverne skal også redegjøre for tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling og for arbeidet med aktivitetsplikten, i årsberetningen eller et annet offentlig tilgjengelig dokument.

Offentlig sektor

Staten har særlige regler og ordninger:

• Arbeidsgiver skal innkalle minst én kvalifisert søker som oppgir å ha funksjonsnedsettelse, til intervju. Slike søkere kan ansettes dersom de er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren
• Traineeprogrammet i staten, rettet mot personer med høyere utdanning som har nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en
• Aktivitetsplikten med de fire stegene gjelder alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse

Sammenligning med andre land