Likestillings- og diskrimineringsloven
Innledning
Likestillings- og diskrimineringsloven (lov 16. juni 2017 nr. 51) er Norges sentrale lov for vern mot diskriminering. Loven forbyr diskriminering på grunn av blant annet funksjonsnedsettelse, og pålegger arbeidsgivere en rekke plikter for å fremme likestilling og hindre diskriminering på arbeidsplassen.
Forbud mot diskriminering
Loven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av funksjonsnedsettelse. I arbeidslivet gjelder forbudet alle sider av arbeidsforholdet (§ 29), blant annet:
- Utlysning av stilling
- Ansettelse, omplassering og forfremmelse
- Opplæring og kompetanseutvikling
- Lønns- og arbeidsvilkår
- Opphør av arbeidsforholdet
Tilretteleggingsplikt
Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging (§ 22) av:
- Ansettelsesprosessen
- Arbeidsplassen
- Arbeidsoppgavene
Målet er at de skal kunne få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring og kompetanseutvikling, og utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I vurderingen skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Alle arbeidsgivere har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering, blant annet på grunn av funksjonsnedsettelse (§ 26). Arbeidet skal blant annet omfatte rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og tilrettelegging.
Alle offentlige virksomheter og private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte skal i tillegg undersøke risikoen for diskriminering, analysere årsakene, iverksette tiltak og vurdere resultatene. Det samme gjelder private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Disse arbeidsgiverne skal også redegjøre for tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten, og for hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (§ 26 a).
Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda behandler klager om brudd på diskrimineringslovgivningen. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å få slutt på diskrimineringen, og kan i arbeidsforhold treffe vedtak om oppreisning. I visse tilfeller kan nemnda også treffe vedtak om erstatning (diskrimineringsombudsloven §§ 11 og 12).