Europas manglende arbeidere: Hvem står utenfor EUs arbeidsmarked
Målingsproblemet
Europas offisielle arbeidsledighetsstatistikk fanger bare opp en del av eksklusjonen i arbeidsmarkedet. ILO-definisjonen av arbeidsledighet — ikke i arbeid, aktivt søker arbeid, og umiddelbart tilgjengelig — utelater mange som ønsker å jobbe, men som ikke søker, og enda flere som står utenfor arbeidsmarkedet av helse- eller funksjonshemningsrelaterte årsaker.
Eurostat publiserer flere serier som, sett sammen, gir et bredere bilde:
| Kategori | EU-27 (2024 hvis ikke annet er angitt) |
|---|---|
| Arbeidsledige (ILO-definisjon, 15–74 år; Eurostat une_rt_a) | 13,1 millioner |
| Tilgjengelige for arbeid, men ikke søkende (15–74 år; Eurostat lfsi_sup_a) | 6,2 millioner |
| NEET (15–29 år, ikke i arbeid, utdanning eller opplæring; Eurostat lfsi_neet_a) | 8,0 millioner (11,1 %) |
| Mottakere av uførepensjon (alle aldre, 2023; Eurostat spr_pns_ben) | 12,6 millioner |
Alle tall i tabellen kommer fra publiserte Eurostat-serier (une_rt_a, lfsi_sup_a, lfsi_neet_a, spr_pns_ben). Gruppene overlapper og dekker ulike aldersgrupper, og bør derfor ikke legges sammen.
I alt sto 70,1 millioner mennesker i alderen 15–64 år i EU utenfor arbeidsstyrken i 2024 (Eurostat lfsa_pganws). Dette tallet omfatter studenter, omsorgspersoner og andre som ikke søker arbeid, og er derfor ikke i seg selv et mål på eksklusjon.
Uføretrygd-dimensjonen
I EU-27 mottok 12,6 millioner mennesker uførepensjon i 2023, ifølge Eurostats statistikk om sosial beskyttelse (spr_pns_ben). Tallet omfatter alle aldre og pensjoner klassifisert som uførepensjoner, så nasjonale definisjoner varierer. EU-totalen har holdt seg omtrent stabil de siste årene (12,7 millioner i 2020, 12,6 millioner i 2023), men de nasjonale trendene er svært ulike:
- Økende saksmengde: I Irland økte antall mottakere av Disability Allowance fra 120 587 ved utgangen av 2015 til 176 602 i første kvartal 2026, en økning på om lag 46 % (CSO, tabell DSP02). I samme periode holdt antallet på Invalidity Pension seg omtrent stabilt (56 345 til 55 702). Nederland har også hatt en markant økning: i gjennomsnitt mottok 809 000 personer en arbeidsuførhetsytelse i 2024, det høyeste nivået siden serien startet i 2008 (CBS).
- Fallende saksmengde: Finlands antall mottakere av uførepensjon har falt — ifølge Eläketurvakeskus (Finnish Centre for Pensions) gikk antallet mottakere av uførepensjon ned fra rundt 218 000 i 2015 til rundt 173 000 i 2025, en nedgang på om lag 21 %. Sveriges antall uføretrygdsøknader falt betydelig etter en rekke sykdoms- og uførereformer fra 2006 og utover, som blant annet innebar strengere kvalifikasjonskrav for uførepensjon (OECD, 2020).
I de fleste OECD-land har psykiske lidelser blitt den største drivkraften bak nye søknader om uføretrygd, og har gått forbi muskel- og skjelettlidelser, og andelen øker nesten overalt (OECD, 2020).
Hva viser forskningen om løsninger
Individual Placement and Support (IPS): En systematisk oversikt fra 2023 utført av Folkehelseinstituttet samlet 28 randomiserte studier, hovedsakelig fra USA og Europa. Den fant at personer med psykiske lidelser som mottok IPS, hadde omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for å få jobb som de som mottok andre tjenester (relativ risiko 2,02), selv om oversikten vurderte tilliten til dette resultatet som lav.
Den europeiske strategien for sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne
EU-kommisjonens Strategy for the Rights of Persons with Disabilities 2021–2030 ber medlemslandene om å, innen 2024, sette nasjonale mål for å øke sysselsettingsraten blant personer med nedsatt funksjonsevne og redusere gapet til personer uten nedsatt funksjonsevne. Strategien setter ikke ett felles prosentpoeng-mål for hele EU.
I 2024 var sysselsettingsgapet for personer med nedsatt funksjonsevne i EU på 24,0 prosentpoeng (Eurostat, hlth_dlm200). Størrelsen på gapet avhenger sterkt av hvordan funksjonsnedsettelse måles: i 2024 var det 16,0 poeng for personer med en viss aktivitetsbegrensning og 45,5 poeng for personer med alvorlig begrensning (Eurostat, hlth_dlm200).
Å lukke et gap av denne størrelsen — som har ligget mellom 21 og 25 prosentpoeng siden Eurostats serie startet i 2014 — ville kreve en vedvarende politisk innsats i et omfang som ennå ikke er synlig i de fleste medlemsland.
Lovrammeverket er blitt bedre, særlig gjennom European Accessibility Act, som medlemslandene måtte innføre i nasjonal lovgivning innen juni 2022. Likevel har de målte sysselsettingsresultatene ikke blitt bedre på EU-nivå: sysselsettingsgapet for personer med nedsatt funksjonsevne var 23,1 prosentpoeng i 2021 og 24,0 i 2024 (European Commission, 2026).
Kilder: Eurostat — arbeidsledighet (une_rt_a), slakk i arbeidsmarkedet (lfsi_sup_a), NEET (lfsi_neet_a, edat_lfse_20), befolkning etter arbeidsmarkedsstatus (lfsa_pganws), mottakere av uførepensjon (spr_pns_ben), sysselsettingsgap for personer med nedsatt funksjonsevne (hlth_dlm200, tepsr_sp200); Eläketurvakeskus (Finnish Centre for Pensions), Statistics on pensioners in Finland (2026); CSO Ireland, tabell DSP02; CBS, De arbeidsmarkt in cijfers 2024; OECD, Sickness and disability systems (ECO/WKP(2020)9); Folkehelseinstituttet, systematisk oversikt om IPS (2023); European Commission, Strategy for the Rights of Persons with Disabilities 2021–2030 (COM(2021) 101) og Enhancing the strategy up to 2030 (COM(2026) 541).